1kanelsnurrer_fristelser (800x769)
Når det overraskende står gjester på døra, kan det være gull å ha noen slike i fryseren. Foto og bakst: Lars A. Fredriksen

Ubedte gjester

Jeg liker overraskende besøk. Oftest. Men jeg har respekt for at ikke alle er som jeg, så derfor våger jeg sjelden å ringe på ubedt selv. Når det skjer, vitner det om at vi er trygge på hverandre, trygge nok til å risikere at det ikke passer.

Vi fikk en slik overraskende visitt i romjula. Da det ringte på, så alle i min husstand spørrende på hverandre: Det var kveld, jul og korona; hvem kunne det være? Vi åpnet, og der sto de: en vennefamilie på to voksne og to halvvoksne som sang «Glade jul» trestemt, mens de bød på en nystekt kanelsnurr. Fint sang de, også! Jeg hadde så lyst til å gi dem en klem! I stedet ble det mange takksigelser og brede glis, før vi ga hverandre en liten oppdatering på livet, i kulda der på trappa. Vel inne igjen, kunne min kohort på fem nyte godt av nydelig gjærbakst, mens vi snakket om hvor heldige vi er som har gode folk i livet, om hvor godt det er å bli husket på. 

 

Gud er tilstede - uansett

Nylig var jeg på retreat på Lia gård. Det var en god opplevelse. En av de tingene som berørte meg sterkt, var en bronseplatting de har på veggen: «Bidden or not bidden, God is present». Invitert eller ikke, Gud er tilstede. 

Gud er tilstede! Uansett! Enten vi kjenner ham eller ikke, enten vi har invitert ham eller ikke, enten vi tror på ham eller ikke; Gud er tilstede. For meg åpner dette opp et stort rom, et rom der alle kan være hele seg, og i det rommet er Gud. Han står på trappa mi og ringer på uten at jeg har invitert ham. Han trenger ikke at jeg rydder og fikser før han kommer inn; hans agenda er kun å være tilstede, og at jeg er meg. 

Når jeg får ubedte gjester på trappa er det en påminnelse om dette. Akkurat som de, trenger heller ikke Gud en invitasjon. Han ønsker bare å være sammen med meg, midt i det livet jeg har. Og han elsker å være der. 

 

Gjestfrihet betyr mye

Det å ha gjester er for øvrig godt på flere måter. I tillegg til at det er hyggelig, kan det også være med på å utvide horisontene mine. Jeg kan snakke med dem, fundere over ting, dele tanker med dem, slik at mine egne tanker blir utfordret, og jeg kan se ting på nye måter. Det er berikende. Men gjestfrihet har også noe å si for i hvor stor grad vi formidler troen til våre barn. Ja, du leste riktig! Det å ha gjester har innvirkning på hvordan den unge opplever troen hos sine voksne! Det er forskning fra Barna Group som sier dette. De har forsket på hva som kjennetegner hjem med en såkalt «levende tro», hjem der de som har vokst opp har beholdt og fått en moden tro i voksen alder. 

Og det var flere kjennetegn: ved siden av at man hadde et naturlig forhold til det å jevnlig lese bibelen sammen, be og snakke om troen sin på en naturlig måte, og altså gjestfrihet, var de i tillegg kjennetegnet ved at hjemmets medlemmer trivdes i hverandres selskap. Latter, lek og en tydelighet på at de var glade i hverandre var vesentlig. Det er forskning jeg blir glad av! 

 

Fellesskap

Og jeg ser for meg bilder fra de første kristnes liv, slik det beskrives i Apostlenes Gjerninger kapittel 2: «Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.» Jeg ser for meg fellesskapet der både barn, unge, voksne og eldre har sin plass, der man deler gleder og sorger, der man ler og gråter sammen. Det gjør noe med dem som er en del av et slikt fellesskap.

 

Engler på besøk

Det er noe tiltrekkende ved dem som lever tett på Jesus. Det er noe tiltrekkende ved å åpne døra opp for denne høye gjesten som ikke bryr seg om Han er invitert eller ikke! Det er noe tiltrekkende, for de som vokser opp og de som er på besøk, når man lar denne ubudte gjesten få en fast plass rundt bordet og i livet. Det er kanskje dette som forfatteren av hebreeerbrevet har i tankene når han skriver at vi må huske «å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det.»

 

Gjestfrihet som åpner opp

Disse ubudne gjestene kan gjerne være nære venner, slik jeg opplevde nå i romjula. Men hva med de ubudne gjestene som kommer fra andre land? De som ikke har oppholdstillatelse, som kanskje har tiggerkoppen som eneste rekvisitt? Hvordan ser det ut å være gjestfri overfor dem? Eller overfor naboen over gata som er så «rar», eller den enslige damen som bor i oppgangen? Invitert eller ikke, Gud er tilstede, også hos dem. Så kan vi kanskje ikke invitere inn mens koronaen herjer, men det er mange måter å se og møte andre på. Om vi våger gjestfrihet og åpner døra, både i overført betydning og etterhvert også fysisk, vil vi kunne erfare englebesøk uten å vite om det. 

 

Artikkelen sto også på trykk i avisa Dagen 16.1.21

Flere betraktninger