Foto: Cottonbro, Pexels.com
Storpolitikk og husvask
Det er sjelden jeg blir så provosert som da Trump begynte å rasle og si at han ville ha Grønland. Og jeg freste, mens jeg vasket ut siste rest av jula.
Med fare for å bli politisk: det er sjelden jeg blir så provosert som da Trump begynte å rasle og si at han ville ha Grønland. Ikke kunne han utelukke bruk av makt for å få det til, heller. Hæ!? Og jeg freste, mens jeg vasket ut siste rest av jula.
Så leser jeg dagens ord fra Paulus, om å vise mildhet, ydmykhet og storsinn. Og jeg erkjenner: du verden så lite jeg kan ha av det. Tankene mine om Trump var verken milde eller rause. Ikke var jeg særlig ydmyk, heller.
Men jeg kan like gjerne reagere slik på hjemmebane. Om en av mine oppfører seg på måter jeg syns er teit, om en kollega sier noe jeg syns er lite gjennomtenkt, om en venninne gjør ting som sårer; veien kan være kort til å oppføre meg motsatt av det Paulus skriver om.
Men hvorfor hevder han at dette er noe å strekke seg etter? Fordi det vil kunne gjøre at vi bærer over med hverandre i kjærlighet, skriver han, vi vil oppnå en fred som binder oss sammen.
Jeg tror ikke vi skal godta alt, vi skal si i fra når urett skjer, stå opp for det vi mener. Det er rett og sunt å si i fra! Men det er noe med måten det skjer på. Når jeg kjenner at noe lugger, og jeg responderer med mildhet, ydmykhet og storsinn, kan det skje noe positivt med relasjonen. Da vil vi kunne erfare at vi bærer over med hverandre i kjærlighet. Jeg tror det fører oss nærmere både hverandre og Gud.
«Nærmere Gud? Hva har dette med Gud å gjøre?», kanskje du tenker. Paulus sier at Gud er alles Far, over alle, gjennom alle og i alle. Om det stemmer, har dette alt med Gud å gjøre. Men jeg tror også at han vet at det ikke alltid er like enkelt. Derfor vil han hjelpe oss til mer å mer kunne leve ut disse egenskapene. Ikke fordi vi er blitt flinke og klarer å ta oss sammen, men fordi han ved sin Ånd kan skape det i oss, sakte, men sikkert. Så går vi på trynet; vi skjeller ut Trump eller naboen, høylytt eller taust. Men Gud, vår alles Far, tar oss fortsatt imot, og hjelper oss til å stadig finne snev av den fred som binder sammen. Også når motsetninger finnes.
Teksten sto først på trykk i Vårt land 18.januar 2025, og er skrevet ut fra Paulus' brev til efeserne 4, 1-6:
1 Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, 2 i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. 3 Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen:
4 én kropp, én Ånd,
slik dere fikk ett håp da dere ble kalt,
5 én Herre, én tro, én dåp,
6 én Gud og alles Far,
han som er over alle
og gjennom alle og i alle.
Les flere betraktninger her