Religion er et slit

Det skjer igjen og igjen.... folk drepes av ekstremister i tilfeldige eksplosjoner og terrorangrep – eller uhyrlige halshugginger som vi nylig så i Paris. Og vi har sikkert ikke sett det for siste gang. Rett og slett fordi noen har et annet religiøst ståsted enn ekstremistene, og som ikke tåler at noen omtaler det de tror på på «feil» måte.

Jeg kunne ha skrevet om ytringsfrihet i dette innlegget. Den ufattelig viktige ytringsfriheten. Den som vi må kjempe for, selv om vi er uenig i det som sies! La oss aldri slutte å hegne om den! Men jeg vil ikke ta den vinklingen nå. I stedet vil jeg stemme i med dem som mener at det er selve konseptet religion som «har skylda». De som sier at «Hadde vi enda vært fridd fra det religiøse, ville verden vært en fredelig plett». Jeg tror langt på vei det stemmer.

 

Forventninger blåst bort

For en god tid tilbake så jeg filmen «The Shack» («Skuret»). En merkelig film, vil mange si. En bra film, vil jeg si. En mann rammes hardt av livets urettferdighet. Som barn vokste han opp med en skapdranker av en far som slo ham og moren helseløse. Som 13åring tok han livet av sin egen far, for i det hele tatt å overleve selv. Som voksen får han en flott familie, men rammes igjen av det vonde, da yngstedatteren blir bortført og drept av en seriemorder. Bitterheten og sorgen er nær ved å knekke ham totalt, da Gud selv inviterer ham til et møte, en Gud han i utgangspunktet ikke ønsker å ha så mye med å gjøre. Det blir et møte med den treenige Gud som blåser bort alle forventninger og gamle, forutinntatte holdninger. Siden blir ingen ting som før.

 

Relasjon

I filmen sier hovedpersonen: «Religion er alt for mye slit!» i det han viser til alle disse reglene og budene som man ifølge ham må leve etter for å kalle seg kristen. Jesus svarer med litt latter, mens han spør: «Syns du jeg ser særlig «kristen» ut?» før han forteller at det er ikke regler det handler om. Han forteller at den treenige Guds hensikt og ønske med det hele er å ha venner og familie å dele livet med. «Det vi vil er at mennesker skal bli forvandlet av pappa Gud og forstå at de virkelig er elsket», sier Jesus.

Tar vi bort relasjonen, står vi igjen med regler. Tar vi bort kjærligheten, står vi igjen med tomhet! Står vi igjen med tomme regler, er faren for dødelig ekstremisme nær.

 

Livsforvandlende 

«Hva er det største budet?» spurte en lovlydig jøde Jesus om en gang for et par tusen år siden. Den lovlydige visste at det var hundrevis av bud og regler laget av et presteskap som nok i utgangspunktet var opptatt av å ha en rett relasjon til Gud, men som i sin iver hadde latt reglene skyve bort relasjonen; reglene ble som et skinn av et eller annet, og etterlot den enkelte i et skruetak av krav og forventninger. Det er som om denne karen ønsket å skrelle det ned, slik at han slapp å forholde seg til å så ufattelig mye! Han ønsket å komme til kjernen. Hva var så det? Jesus trengte ikke å tenke seg om lenge: Elsk! Elsk Gud og elsk din neste! Han tilbyr en nær relasjon, ikke religiøse regler. Det handler om å leve sammen med en Gud som elsker og som ønsker å gjenopprette det som måtte være skakkjørt i oss, enten pga. det vi selv har påført oss, eller pga. det andre har påført oss. Og gjennom å ta imot denne forvandlende kjærligheten, kan vi settes i stand til også å elske både oss selv og vår neste. 

 

Berørte

Jeg så «Skuret» sammen med to unge kvinner som vet hva livets urettferdighet handler om. Du har mest sannsynlig sett dem. Eller i hvert fall en av deres «søstre».  De er av romfolket, og ene alene pga. sin etnisitet blir de møtt av verden med mistenksomhet. Jeg inviterte dem på kino, og på vei inn begynte de å knise; det viste seg at dette var første gang de noensinne var på kino, og dette var rett og slett stas! To og en halv time etterpå tørket de tårene på vei ut av kinosalen; historien hadde virkelig rørt dem. «Jeg ønsker å tilgi alle alt mulig! Jeg ønsker å ha det godt med de som er rundt meg», sa den ene inderlig, mens hun snufset. Den andre sa: «Jeg tror at budskapet i historien må være at det ikke er Gud som gjør at det vonde rundt oss skjer. Men han er med oss igjennom alt, og han elsker oss hele tiden selv om livet er vanskelig.»

 

Elsk – resten er detaljer

Det handler ikke om å fornekte livets urettferdighet. Fordi vi er mennesker som er mer eller mindre skakkjørte av hendelser av ulike slag (det bibelen kaller «synd»), klarer vi ikke å leve slik vi faktisk ønsker. Da skulle man kanskje tro at religiøse regler ville hjelpe oss til i å komme mer «i hakk». Men ser jeg på verden rundt oss, kan ting tyde på at religion gjør alt bare verre. Den Gud jeg tror på og som gjorde seg selv synlig og håndgripelig gjennom Jesus, forteller meg at han kommer med noe annet enn et sett med regler. Han tilbyr en relasjon. Til ham selv – til Gud. Ved å ta imot hans tilgivelse og oppreisning kan jeg bli i stand til å tilgi og å leve oppreist, midt i livets urettferdighet. Det handler om å elske Gud, om å elske mine medmennesker. Resten er detaljer.

flere betraktninger