Fred - i tider som dette

Når vi ser rundt oss, er det mye som kan uroe. Er det mulig å komme med et godt budskap midt i det? Det som er sikkert, er at de som bringer gode nyheter vil bli ønsket velkommen.

Det er mye som kan skremme for tiden. Hvor skal man begynne? Krig som har kommet nærmere, presidenter som truer med å innta land de ikke har noe med, klimautfordringer som står i kø. I tillegg ser vi et USA som koker, et NATO-samarbeid som knaker i sammenføyningene og antisemittisme som øker. Og dette er bare i vår del av verden. Det er mye som kan skremme for tiden.

Midt i alt dette lever vi, og forsøker som best vi kan å finne fotfeste og ikke miste troen på framtiden. Det kan være krevende. Men jeg tror det er mulig. Ja, jeg tror faktisk det er mulig selv når det koker i våre egne gater eller i våre egne hjerter. 

Uten å neglisjere eller fornekte uroen som finnes, tror jeg at Guds fred kan finne veien inn i våre hjerter. Eller kanskje det egentlig er motsatt: at Gud selv, som ved sin Ånd bor i den som tror på ham, skaper dette frøet av håp inni oss, et frø som kan spire i vårt indre, og som kan vokse og bli synlig for de vi har rundt oss.

Å bringe håp inn i en håpløs verden, å bringe lys inn i mørket, skape liv ut av død – det var dét Jesus kom med. Han sa selv at han var kommet for at fanger skulle få frihet, at de fattige skulle få et godt budskap, at de undertrykte skulle settes fri, at de blinde skulle få synet igjen. Oppsummert: han skulle rope ut et nådens år fra Herren (Lukas 4,18-19). 

Jeg tror at det å vende seg til Gud er å ta imot dette nådens året. Å vende seg til Gud er å la Han jobbe i oss, så vi får synet igjen og kan se håpet. Jo, det er fortsatt mye galt i verden, men midt i alt, kan vi be og kjempe for håpet om noe bedre, håpet om fred og frihet, og dypest sett: håpet om «frelsen fra vår Gud» (vers 10 i dagens tekst). Det budskapet kan gi håp til stadig flere, midt i en urolig verden. Det var kanskje budbærerne om dette budskapet profeten Jesaja så for seg, da han skrev om skjønnheten i det at de kom med de gode ordene:

«Hvor vakre de er der de løper over fjellene, føttene til den som bringer bud, forkynner fred, bringer godt budskap, forkynner frelse.» La oss slutte oss til dem! 

 

Teksten er skrevet for Vårt Land i februar 2026, og inspirert av bibelteksten fra Jesaja 52,7-10:

7 Hvor vakre de er
der de løper over fjellene,
føttene til den som bringer bud,
forkynner fred,
bringer godt budskap,
forkynner frelse
og sier til Sion:
«Din Gud er konge!»
8 Hør, vaktmennene dine roper høyt,
de jubler alle sammen.
For med egne øyne ser de
at Herren vender tilbake til Sion.
9 Bryt ut i jubel sammen,
dere Jerusalems ruiner!
For Herren trøster sitt folk,
han løser Jerusalem ut.
10  Herren viser sin hellige arm
for øynene på alle folkeslag.
Hele jorden får se
frelsen fra vår Gud.