Et godt sted å ha det vondt

«Hei, så koselig å se deg! Hvordan går det med deg?»
Har du blitt møtt slik av en venn du møter på gata? Det har jeg.

Å bli sett og møtt av andre mennesker er en god ting. Og jeg har blitt møtt av andre på den måten utallige ganger. Det kan være jeg som sier ordene også.

Og så svarer vi: «Ja, så fint å se deg. Det går bra med meg. Og deg?» Menneskemøter er fint.

Alle trenger noen

Så går praten, da, som oftest uten at vi egentlig svarer på spørsmålet. For det er ikke alltid naturlig å skulle svare pip åpent til alle en møter. Men vi trenger å kunne gjøre det til noen. 

Vi trenger i hvert fall èn person, ett sted, der vi kan være ærlige om tingenes tilstand. Både når ting er gode, og når de er krevende. Vi trenger alle et sted hvor det er godt å ha det vondt. 

Krevende

Så er det kanskje lettere å snakke om det gode. Det er liksom mer akseptert. Det er som om det er skamfullt å streve. Vi skal jo takle alt. Skole og jobb, foreldreliv og singelliv, kjæreste, familieliv og venner. Ikke minst skal vi takle oss selv. Faktum er at livet kan være skikkelig krevende! 

Men hvordan kan du fortelle de andre at du ikke takler alt du skal takle? Hvordan kan du sette ord på at noen tråkker over grensene dine? Hvor skal du gå med tyngden av konfliktnivået hjemme? Hvordan kan du sette ord på det som kjennes skamfullt? 

Det rare er at selv med bare gode ting i livet, kan man kjenne på skammen. En har det egentlig bra, likevel kjennes det vanskelig på innsida. Hvorfor det? Da kan også skamfølelsen komme krypende, for en har jo egentlig ikke noe å klage over. 

Alt var feil!

I sitt evangelium forteller Markus om en kvinne som virkelig hadde det vondt. I tolv år hadde hun slitt med blødninger. Som kvinne, kjenner jeg at jeg får stor sympati med henne. Det står om henne at hun hadde brukt alt hun eide hos utallige leger, men hadde bare blitt verre. Så i tillegg til å ha det vondt, var hun blitt fattig. Mest trolig var hun ensom også; i hennes kult var menstruerende kvinner urene og dermed ekskludert fra fellesskapet. Alt var feil!

Verdighet

Så kommer Jesus til byen. Folkemengden er enorm, men hun stålsetter seg og presser seg fram. Tenker: om jeg bare får rørt ved kappen hans, vil jeg bli frisk. Så er det det som skjer: hun rører ved klærne hans og blir frisk. Og Jesus lurer på: hvem var det som tok på meg? Han merket at det gikk en kraft ut fra ham. Visste ikke Jesus hvem det var? Det kan virke sånn. Jeg tror han visste. Men jeg tror han ikke ville utlevere kvinnen ved å peke på henne og si at det var henne. I stedet, i respekt, ga han henne et valg om å stå fram eller ikke. Han var like opptatt av hennes verdighet som hennes helse. Og når hun står fram, anerkjenner han henne og lyser sin frelse og fred over henne. 

Fortellingen om oss

Dette er en fortelling om kvinnen. Men jeg tenker at det også er en fortelling om deg og meg. For av og til kan våre hjerter blø. Vi kan kjenne oss ensomme og ha det vondt. Vi kan ha brukt utallige timer og kroner på å forsøke å gjøre smerten mindre. Og som kvinnen kjente at folkemengden presset på, er det som om vår «folkemengde» er presset jeg opplever fra alle kanter: prestasjoner, rollesjonglering, forventninger... ja, du vet selv hva du opplever som press i ditt liv. «Folkemengden» hindrer meg å komme til Jesus. Men i denne fortellingen er det som om kvinnens eksempel roper til meg: Ikke gi etter for presset. Fortsett å gå mot strømmen, fortsett å søk mot Ham som kan lege ditt blødende hjerte og lyse sin fred inn i din situasjon, midt i alt som det er. 

Det dypeste behovet

Denne dama, som i sin urenhet ikke fikk anerkjennelse av sine omgivelser, fikk oppreisning og verdighet av Jesus; vi husker henne fortsatt. Hun er et eksempel for oss i pågangsmot, i tro, i innbitthet. Bra dame, rett og slett. Og hun når fram. Men han var ikke fornøyd med å bare la sin kraft helbrede henne. Han ville også sehenne. Så han stoppet opp, lot henne gi seg til kjenne, så henne i øynene og sa: «Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred. Du skal være frisk og kvitt plagen din.»

Sånn er min Jesus! Han vil se, og gi oss det vi dypest sett trenger. Han vil være på mer enn bare «komme innat-nivå». Jeg heier på alle som kjenner at hjertet blør. Heie, mens vi nærmer oss Jesus på tross av omstendigheter og «folkemengder». Og når vi møter Ham, kan vi la Han ta oss ved hånda og gi oss av det vi dypest sett trenger: frelse, fred, frihet.

 

Artikkelen sto først på trykk i Dagen 29.4.23

 

 

 

Les flere betraktninger her