Er Gud død?

Nordmenn flest tror ikke på Gud. Det kunne Harald Eia fortelle oss i TV-programmet «Sånn er Norge». Han konkluderer med at det er fordi vi har det for godt. Betyr det at Gud er død?

Eia presenterer statistikk på en utrolig god måte, og det er interessant å følge med på når han forteller om den negative trenden i antall troende i Norge. På verdensbasis, derimot, er majoriteten troende. Men i Norge er det nå kun 30% som sier de tror på en gud. Og Eia drøfter seg altså fram til at det er fordi vi har det for godt. Vi trenger ikke Gud. Og langt på vei kan det sikkert stemme at mange opplever det på den måten; det skal mye til for at velfødde, trygge, sånn passe rike mennesker tenker at de trenger noe annet enn sin egen lommebok og sikkerhetsnett.

 

Det er vår tur nå

Men jeg tror likevel det er en annen og viktigere grunn til at nordmenn flest ikke tror på Gud. Og den slår tilbake på meg selv og andre som ønsker å være etterfølgere av Jesus. 

Det var en ateist som gjorde dette tydelig for meg for noen år siden. Bjørn Stærk skrev nemlig en kronikk i Aftenposten om den store sekulariseringen som har skjedd, og hva han mente måtte til for at Norge ikke skulle sekulariseres ytterligere. Han skrev:

 

Du vil ikke se det (avsekulariseringen) i form av massevekkelser. Sånt skjer ikke. Du vil høre om det fra venner eller familie. Du vil merke at de troende blir mer synlige i offentligheten. Gradvis kommer du kanskje frem til at de (religiøse) er inne på noe. Følg med. Ballen ligger hos de religiøse.

 

Ballen ligger hos de religiøse. Hos oss som tror. Hos meg! Stærk sin kronikk sparket meg i baken, og fikk meg til å skrive et svar. Du kan lese det i litt redigert form her. Poenget i mitt svar var at vi kristne har vært tause lenge nok! Poenget mitt var at jeg ønsket å ta opp hansken Bjørn Stærk kastet. Jeg ønsket å begynne å sette ord på hva jeg faktisk tror på, HVEM jeg faktisk tror på! 

 

Gjemmer skatten

Mange nordmenn er såkalt ikke-troende. Og jeg har en fornemmelse av at de er det fordi de ikke har hørt hvem Jesus er. Og grunnen til at de ikke vet hvem Jesus er, er at vi som har møtt ham, ikke har snakket om ham, at vi rett og slett er for feige. For tause. Kanskje vi mangler et godt språk for å snakke om ham på en måte som er forståelig for folk flest? Resultatet er uansett at vi ikke snakker ikke om denne skatten vi har funnet. I stedet har vi den for oss selv, gjemmer den, og koser med den når vi er hjemme eller sammen med andre som også har funnet skatten.

 

Jeg har en sterk overbevisning om at de mennesker som ser Jesus som den han er, vil ønske å vite mer om ham, bli nysgjerrig på ham! Og jeg er sikker på at om vi hadde invitert våre venner som ennå ikke har møtt Jesus inn i fellesskap der Han får sette standarden, ville mange flere ha ønsket å være en del av det fellesskapet. 

Når nordmenn flest sier at de ikke tror på en gud, tenker jeg: det er ikke så rart! For hvordan kan de tro på noe de aldri har hørt om? Og hvordan kan de høre om ingen forteller? Og jeg spør meg selv: hvorfor er vi så tause? 

 

Å kaste seg i det

Når folk blir spurt om hvorfor de ikke tror, er ofte svaret at de ikke trenger noen gud. Men jeg tenker at tro ikke handler om hva jeg trenger eller ikke trenger. Å tro på Gud er noe som går utover eller bortenfor mitt behov. Beyond! Jo, det begynte som et steg i tro en gang for lenge siden, da jeg valgte å holde dette for sant. På mange måter kunne det føles litt som å kaste seg ut i noe man ikke helt ante rekkevidden av. Men siden den gang, siden de første skjøre, små stegene, har jeg erfart på flere måter at Gud finnes. Av og til merker jeg det i følelsene, men oftest merker jeg det gjennom tankene – andre kan ha det andre måter. 

Jeg har gjort mine erfaringer med Gud fordi jeg har takket ja til Hans invitasjon gjennom Jesus om å leve med ham. Slike erfaringer endrer troens karakter. Det som i staren var en vag tro på noe jeg håper på, og har mer og mer blitt en visshet om det jeg ikke kan se. Denne vissheten går ut på at Gud finnes, at Han elsker meg hele tiden, og at Han inviterer meg til å leve hele livet mitt med Ham.

 

Og det er disse erfaringene vi som tror skulle fortalt mer om. Ikke for å «selge noe» til vennene våre, men for å gå sammen med dem til denne skatten, så de selv kan gjøre seg opp en mening. Når vi åpner opp og begynner å fortelle, tror jeg det vil skje som Stærk snakket om: Gradvis kommer de ikketroende kanskje frem til at de som tror er inne på noe.

 

Ting skjer!

Ok, så tror ikke nordmenn flest på Gud. Men selv om mange kirker opplever nedgang, er det likevel mange kirker over hele Europa er i ferd med å vokse, og det er også ting på gang her i Norge. Som senest denne uken, da det var det en stor europeisk konferanse i 124 byer fordelt på 30 land, der temaet var å kirkevekst og planting av nye menigheter. Selv satt jeg i Skien, mitt eget, lille hjørne av Europa, sammen med en liten flokk, og vi fikk inspirerende undervisning og fortellinger fra gode ting som skjer mange steder, også i vårt land.

 

Gud er definitivt ikke død! Han lever i beste velgående, enten flertallet tror på ham eller ikke. Nå er det vår jobb som tror å fortelle hva vi selv har opplevd med ham, slik at flere kan få øynene opp for hvem han er! 

 

 

 

 

Flere betraktninger