En Gud for alle tider

Vi hører om de som faller ut av troen, om de som aldri faller inn i troen. Gud er ikke på radaren til folk flest.

Trenger folk hjelp, er kirken og Gud det siste stedet folk søker. Den kristne troen blir ansett avleggs.

Noen holder fast

Så er det likevel noen av oss som holder fast i troen på en personlig Gud som har skapt oss og elsker oss. Ja, som holder fast i troen på at hans kjærlighet er så sterk at han valgte å bli et menneske, ikke bare for å vise oss Gud, men for å være veien til Gud.

Nylig var tusen mennesker samlet på konferansen Gi Jesus videre, overbevist om at historien om Jesus fortsatt angår oss, og om at den kristne troen fortsatt er gyldig, og vil være det også etter vår tid.

Hvordan er det mulig når vi tar inn over oss frafallstallene? Og hvorfor velger folk troen bort?

Jesus, den oppstandne

Når vi gir Jesus videre, må vi gjøre nettopp det: gi Jesus videre. Ikke alt mulig annet. Ikke et sett med meninger. Ikke en politisk agenda. Ikke en bestemt måte å kle seg på eller oppføre seg. Men Jesus! Vi må gi videre faktum: Jesus fra Nasaret er en historisk, godt bekreftet mann som levde tidlig i det første århundre. Det er også et historisk faktum at han ble drept ved korsfestelse, og at liket aldri ble funnet. 

Dette er det kritiske vendepunktet for den kristne troen: liket ble aldri funnet fordi Jesus sto opp igjen fra de døde. 

Det er her mange faller av og avskriver det hele som eventyr. Ikke så rart, for folk står ikke opp fra de døde. Med mindre de er Gud!

Bibelen forteller at flere hundre så den oppstandne Jesus. Hans nærmeste disipler og venner led martyrdøden som følge av sin overbevisning. De hadde sett ham, tatt på ham, spist med ham, og var etterhvert ikke i tvil: Jesus hadde stått opp fra de døde. Ingen andre enn Gud kan overvinne døden. Ergo: Jesus kunne ikke være noe annet enn den han sa han var, Guds Messias. Når vi gir Jesus videre, er det ham, den levende Guds sønn, vi må gi videre.

Så verden kan skjønne...

Så er bildet vi gir videre til tider er uklart. Folk ser ikke Jesus. I stedet ser de kristne som er uenige. Som diskuterer teologiske finurligheter mens vi slår hverandres argumenter i hjel på til tider ufine måter. Tenk om vi heller kunne enes om at vi er uenige om enkelte ting, men enige om dette: Jesus, Guds sønn, lever, og han søker å finne ethvert barn av menneskeslekta.

Jesus ba om nettopp dette: at vi som følger ham skal være ett. Jeg tror ikke han mente at vi skulle se likt på alt. Det er ikke mulig, fordi vi er mennesker som står på ulike steder. Og hvordan man ser en ting, avhenger av hvor man står. Å være ett, handler om å stå sammen i kjærligheten til Kristus, og anerkjenne at vi ser ting ulikt. Jesus ba om dette for at verden skal tro at han var sendt av Gud, og at Gud elsker dem. (Joh 17,21) Når vi er ett, vil verden skjønne! (Joh 17,23) 

Det er noe med Jesus...

Tenk om vi som følger Jesus lar oss forme av denne bønnen. Da vil vi kunne legge ned det som skiller oss, og heller snakke om hvordan Jesus bringer håp, liv og tro inn i menneskers liv. Så er det tid og sted for å snakke om teologiske finesser, men når det skjer i de rette fora, og med Jesu kjærlighet som grunnlag og mål, vil det kunne få en annen valør. Når verden ser at Jesus etterfølgere elsker hverandre og lytter til hverandre til tross for uenighet, vil de kunne forstå: Denne Jesus har noe ved seg som også jeg vil finne ut av! 

Som et tre med frukt

Videre tror jeg at om vi tar vår tro inn i våre hverdagsliv, vil mye kunne skje. Om vi tar på alvor at Gud er tilstede, og at han også jobber i mine ikke-kristne venner, kan jeg ved Guds nåde få øye på hans godhet, og være med og peke på den for andre. Like før sin bønn om enhet, snakket Jesus om at vi skal bli i ham. Når jeg er plantet i ham, som et tre, kan jeg la hans frukt vokse i mitt liv: Kjærlighet. Glede. Fred. Overbærenhet. Vennlighet. Godhet. Trofasthet. Ydmykhet. Selvbeherskelse. Frukt vokser av seg selv, ikke fordi treet strever! Når vi som følger Jesus lar vi hans frukt i oss komme andre til del, vil være med på å gjøre Jesus synlig, og den kristne troen kan bli mer aktuell for flere.

En Gud for alle tider

Så byr livet på vanskelige spørsmål, og vi kan oppleve at vi er i fritt fall. I vår tid lever vi med trussel om krig, klimakrise, økonomisk kaos, ensomhet, psykisk uhelse... Dette må vi ta på alvor, vi kan ikke late som om det vonde ikke finnes. Vi må lytte til hverandres historier og erfaringer. Vi må avstå fra lettvinte svar, og snakke sant både om livet og om Gud. I tillit til at den oppstandne Jesus er til stede også i det håpløse, kan vi tåle følelsen av fritt fall. 

Han som selv har erfart lidelsen på kroppen, er til stede også i det svarteste mørke. For «lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.» (Joh 1, 5) 

Den kristne er troen fortsatt aktuell. Gud er en Gud for alle tider, også vår. Vi kan fortsette å gi den oppstandne Jesus videre ved å vise enhet, og ved å kjempe for det gode i vår verden gjennom å dele Guds gode frukter med dem vi møter. 

 

 

 

 

 

 

Les flere betraktninger her