Det etterlatte inntrykket

«Må de alle være ett», sa Jesus. Er det i det hele tatt mulig, i en verden der troende er vel så uenige med hverandre som med ikke-troende? Jeg tror Jesu bønn for oss om enhet henger sammen med det han sa var oppsummeringen av alle bud som fantes.

«Må de alle være ett», sa Jesus. Hvorfor? For at verden skulle se at det er Gud selv som hadde sendt ham til oss! Hvilken visjon å ha! Så er strategien for å komme dit, at vi som følger ham er ett, slik han var ett med Gud far.

Er det i det hele tatt mulig, i en verden der troende er vel så uenige med hverandre som med ikke-troende? Jeg tror Jesu bønn for oss om enhet henger sammen med det han sa var oppsummeringen av alle bud som fantes: Elsk Herren. Elsk hverandre. 

Fokus

Så hva er det som gjør at vi som kaller oss kristne så lett  fokuserer på alt annet enn det som forener oss? Hvorfor havner vi så lett utpå et eller annet jorde, der vi diskuterer ting som for så vidt er viktige, men som likevel ikke er det sentrale? 

Jeg tror vi dypest sett er enige om dette: at det som faktisk forener oss på tvers av alt, er ingen andre enn Jesus selv.

Jeg skulle så ønske at vi klarte å fokusere på og løfte opp Ham i større grad, sånn at det var HAN som var det etterlatte inntrykket i folks bevissthet når de skulle si hva de tenker at kristentroen handler om.

Alltid mer!

De klarte det på lovsangskonserten som var i Oslo konserthus forrige helg. Vi ønsker å gjøre det samme på konferansen Gi Jesus videre neste helg. Der er hovedtemaet er å gi Jesus videre til barn og unge på en slik måte at neste generasjon får en tro som varer. Det var en som spurte: «Dere skal gi Jesus videre? Så dere er ferdige med ham, dere altså?» 

Nei, vi er ikke ferdige med Jesus. Jeg tror at om du har opplevd å bli møtt og sett av den oppstandne Kristus, skal det mye til å bli ferdig med ham. Jeg innrømmer at man kan bli ferdig med systemene rundt. Man kan bli lei kristenbobla. Man kan bli lei av samtaler og samfunnsdebatt som handler om alt annet enn det som er sentralt. Men Jesus, han skal det mye til før man blir ferdig med. For han er alltid så mye mer! Han lar seg ikke fange, verken i bokser, tanker eller fordommer. Og jeg tror vi kan bruke et helt liv på å utforske hans vesen og væren uten å bli ferdig. Men vi kan gi ham videre!

Befriende

Så hvordan gjør man det? Det finnes ikke ett svar på det, for veiene fram til ham er like utallige som det er mennesker. Likevel er det mulig å si noe om det.  Jeg tror mye handler om det jeg startet med: Jesu bønn om enhet og kjærlighet blant dem som følger ham.

Elsk hverandre, vær ett. Rett og slett ligne Jesus. Jeg ler litt for meg selv mens jeg skriver det. For hvor lett er dèt? Ligne Jesus?! Seriøst?  Snakk om å legge lista høyt. Men jeg tror på et kristenliv der jeg kan gå steg for steg sammen med Jesus, og gjennom det bli preget litt etter litt av ham. Som to venner som henger sammen mye og begynner å ligne hverandre. Og i det fellesskapet kan jeg la Gud slippe til i meg, i mine tanker og mitt hjerte. Rett og slett la han få gjøre jobben i meg.

Så vet vi at ting går litt i rykk og napp, avhengig av hva som skjer livet som sådan, men hele tiden kan jeg vite: jeg kan være hele meg, sammen med ham, og vite at Jesus er med i alt. Han gir meg aldri opp. Det er faktisk en veldig god greie.

Så er det min bønn, og de fleste kristnes, å bli mer lik Kristus. Kanskje kan man tenke at for å få det til, må man minst gå i kloster. De færreste gjør det. Jeg tror heller ikke det er nødvendig. For jeg tror av hele mitt hjerte at Jesus er med i hele mitt liv og i hele min hverdag. Og jeg tror at som kristen er Guds invitasjon til meg å koble meg på hans måter midt i den hverdagen - og det er en utrolig fin og spennende reise! Langt fra enkel bestandig, men befriende, det er den!

Etterlatt inntrykk

Når jeg lever med en slik forståelse over livet mitt, er håpet Gud skaper i meg et ønske om å romme flere enn kun meg selv. Hjertet mitt blir på en måte utvidet, slik at jeg våger enhet i større grad, våger kjærlighet i større grad, også til de som ikke tenker som meg. Gjennom det håper jeg at både jeg selv og de som er rundt meg vil kunne se litt mer av hvem Jesus er, og at vår tro vil vokse, utvikle seg - og vare livet ut. Når vi lar Jesus prege våre holdninger og handlinger slik at det er Han blir tydelig,  vil det forhåpentligvis gi et etterlatt inntrykk av en Gud som elsker, en Herre som frelser, og en Jesus som er tilstede midt i livene våre slik de er. På den måten tror jeg vi kan bidra til å gi Jesus videre, til barn, unge og andre. Det er også derfor temaet på årets Gi Jesus videre-konferanse er Plass til en til.