Foto: Nappy, Pexels.com
Å se inn i noen øyne
Å bli sett inn i øynene - eller å se inn i noen øyne - det gjør noe med oss. Særlig når det er Guds egne øyne som ser oss!
Gud er en praktisk Gud. I dette avsnittet blir han særdeles praktisk. Han er litt sånn: «OK, Moses, still deg der borte ved klippen. Se, her kan du stå. Jeg kommer til å rope når jeg går forbi, sånn at du ikke går glipp av meg. Men du kan ikke se ansiktet mitt, det vil du ikke tåle, så jeg vil dekke deg. Klar?»
Skjedde det? Sto virkelig Moses der i klippekløften og ventet på Gud? Og gikk faktisk Herren Gud selv forbi, i egen høye person? Eller var det hele et syn Gud gav Moses, slik at han fikk en indre opplevelse av at Gud selv gikk forbi?
I mitt hode er begge deler like troverdige, og like verdifulle. For våre indre erfaringer kan være vel så fysiske og dyptpløyende som de som skjer i det ytre. Jeg tror de fleste av oss som har hatt erfaringer med Gud i vårt indre, kan skrive under på det. Gud kan være tydelig, kan gå forbi, kan dekke oss med hånden, kan vise seg, kan rope - og vi blir merket av det.
I versene før dette avsnittet, ber Moses Herren om å gå med ham. Og Herren forsikrer: «Mitt ansikt skal gå med, og jeg vil gi deg ro.» Tenk at den samme bekreftelsen er gitt oss!
På Lia gård henger det en plakett med følgende tekst: «Bidden or not bidden, God is present». Jeg elsker det sitatet. Det er tilskrevet Desiderius Erasmus, en teolog fra 1500-tallet, men jeg tror innholdet gjelder fortsatt: Hans nærvær er. Uansett hvordan livet ser ut, eller om jeg husker å invitere ham eller ikke. Men han inviterer oss. For Gud lengter etter fellesskap med oss.
Moses fikk ikke se Guds ansikt.
Så kom Jesus! «Den som har sett meg, har sett Far», sa Jesus. Og han så sine medvandrere inn i øynene, også de ingen andre så. De færreste av oss har sett Jesus med våre fysiske øyne, men om vi lukker øynene, og stiller oss i vår indre klippekløft, kan vi erfare at han ikke bare går forbi, men stopper opp, ser på oss med sine nådefulle, kjærlige øyne, som sier: Mitt ansikt vil gå med deg, og jeg vil gi deg ro – selv i urolige tider.
Teksten sto først i avisen Vårt Land 15.januar 2025, og er skrevet ut fra 2.Mosebok 33, 18-23:
18 «La meg da få se din herlighet!» sa Moses. 19 Han svarte: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og rope ut for deg navnet Herren. For jeg er nådig mot den jeg viser nåde, og barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over. 20 Du kan ikke få se ansiktet mitt», sa han, «for et menneske kan ikke se meg og leve.» 21 Herren sa: «Se, her er et sted tett ved meg; still deg der på klippen! 22 Når så min herlighet går forbi, vil jeg la deg stå i klippekløften, og jeg vil dekke deg med håndflaten til jeg er kommet forbi. 23 Så vil jeg ta hånden bort; da kan du se meg bakfra, men ansiktet mitt kan ingen se.»
Les flere betraktninger her