Tro, håp og kjærlighet

I en tid der virkeligheten ofte viser seg fra sin vrangside, akter jeg å holde fast i troen på at håpet og kjærligheten lever.

Vi lever i en merkelig tid! Mens jeg går til ro etter varme sommerdager med familie og venner, er det andre som ikke får sove i frykt for bombenedslag. Mens jeg stønner av metthet etter nok et grillmåltid, dør spedbarn fordi det ikke er melk å oppdrive i teltleiren. Urettferdigheten er på én måte uendelig langt unna, samtidig så nær som min egen bukselomme. I det jeg tar fram telefonen, ser jeg det: avmagrede barn, livredde blikk, hus som ikke lenger er hus.

Hvordan kan det skje? Hvorfor er det ingen som stopper galskapen? Jeg kjenner på avmakten, og blir nummen. Det er som «verden er i trengsel». Jeremia skriver at han ikke er redd for hva mennesker kan gjøre, at Herren er med ham. Og jeg skjønner det ikke. For hvordan kan man si det, når barnet ditt dør av sult på grunn av andre menneskers ondskap og makthaveres galskap? 

Èn ting kan jeg si med Jeremia: «Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på fyrster.» For mange av verdens fyrster har vist seg umettelige når det kommer til makt, og det korrumperer.  
Likevel nekter jeg å la det stjele håpet om at ting kan endres, stjele troen på at mennesket også har i seg evnen til å gjøre godt. Vi ser det når kriser skjer, hvordan menneskene trår til og hjelper hverandre til siste åndedrag. Kan det være det åpne landet Jeremia snakker om? At det er til hverandre Herren fører oss når vi roper til ham i vår trengsel, sånn at vi kan gi og ta imot kjærlighet og omsorg?

Selv om virkeligheten viser seg fra sin vrangside, akter jeg å holde fast i troen på at håpet og kjærligheten lever. Når hver av oss tar små og større valg som fører oss i retning av nettopp tro, håp og kjærlighet, kan vi bidra til at de tre fortsatt lever der vi er. Fordi de skal bli stående fast! Og størst av dem er kjærligheten!  (1.Kor 13, 13)

Måtte Herren åpne oss for hverandre denne sensommeren, slik at vi kan være hverandres åpne landskap, landskap der troen, håpet og kjærligheten kan vokse.