Foto: Faith Giant, Pexels.com
Tenk å være rik!
Jeg lukker stadig øynene for nøden rundt meg, enda jeg er rik - i global målestokk. Tenk om vi var rike på godhet i stedet!
Husker du Phil Collin’s låt «Antoher day in Paradise» fra 1989? Han synger om en mann som ser en av gatas kvinner. Hun ber om penger, har ikke annet enn det hun står og går i. Han går forbi, og later som om han ikke ser henne. Han har nok med seg selv, og lever «nok en dag i paradis».
Jeg er ikke stort bedre. Jeg liker ikke å innrømme det, men jeg lukker stadig øynene for nøden rundt meg, ser stivt rett fram og går forbi, når jeg ser tiggeren langs veien. Selv om jeg egentlig ønsker å i hvertfall se vedkommende og si hei. Men jeg har nok med eget liv og lever «nok en dag i paradis».
Det er ikke det at jeg ikke har råd til å hjelpe. Det handler mer om at det er ubehagelig å få fattigdommen så tett på. Da er det lettere å sende penger via Plan eller SOS Barnebyer. Da bøter jeg på samvittigheten min, samtidig som jeg slipper å forholde meg til lidelsene. Men hva er det å slå seg på brystet for? Det blir nærmest som en slags avlat, og jeg må innrømme at det gir meg en litt dårlig smak i munnen. Jeg heier selvsagt på at vi skal fortsette å støtte organisasjonene gjør en uvurderlig og viktig jobb!
Likevel tror jeg vi har godt av å gå dypere.
Jeg er så takknemlig for at jeg, både i mitt lille, private liv, og i det at jeg bor i dette fantastiske landet, er rik på utrolig mange måter. Men med det følger det ansvar, og jeg synes perspektivet i brevet til Timoteus er så bra: Vi som er rike (og i den store sammenhengen er det de fleste av oss i Norge) må ikke være overmodige og sette vårt håp til den usikre rikdommen. I stedet kan vi sette vårt håp til Gud, «han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det» (vers 17). Nyt det, og takk Gud for alt det gode du har i livet ditt. Men ikke la det stoppe der! Vel så mye: Vær rik på gode gjerninger! Vær gavmild! Del med andre!
Sånn rik vil jeg være. Dét er en rikdom som består. På den måten kan vi være med på å gjøre verden litt bedre for litt flere. På den måten kan vi vinne det som Paulus beskriver som «det virkelige livet».
Teksten ble opprinnelig skrevet for Vårt Lands spalte, Ettertanke, og tok utgangspunkt i teksten i 1. Tim 6, 17-19:
17 Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det. 18 De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. 19 Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet.