Sjelens hyrde

Å bli sammenlignet med en sau er sjelden et komplipent. Men kanskje er det likevel ikke så dumt?

Å sammenlignes med en sau er sjelden et kompliment. Jeg ser for meg sauene jeg av og til har støtt på på kjøretur over fjellet. De går i flokk, akkurat som vi ofte gjør. Stopper jeg, ser de på meg med tomt blikk. Kanskje har vi også slike blikk iblant. Blir vi skremt, fristes vi til å løpe i hver vår retning, lik sauene, heller enn sammen å finne ut av ting. Og holder vi på med noe vi liker, kan vi lett glemme alt annet, som sauen som gresser seg stadig lenger bort fra de andre. 

 

I dagens tekst blir Jesus kalt hyrde og tilsynsmann for våre sjeler. I kjærlighet til menneskene ønsker han oss det beste, så at vi slipper å løpe forvirret omkring. Han vil at vi skal ha en indre fred som samler oss, også i tider med uro. Hans drøm for oss er at vi skal se hverandre med kjærlige blikk, og at vi unngår  å være så oppslukt av vårt eget at vi forviller oss bort fra det virkelige livet. 

 

Jesus Kristus, den gode hyrde, kom for at vi skulle bli kjent med hans røst, så han kan lede oss gjennom livet. Hans motivasjon er kjærlighet, til deg, til alt han har skapt. Tidligere tiders hyrder ga visstnok alt for å redde sauene hvis de ble angrepet av villdyr. Om det så sto om hyrdens liv, gav han alt. For sauens skyld. 

 

Det var det Jesus gjorde. Han gav alt for å redde oss fra «villdyret synd». Han kjempet kampen ved å leve et liv uten svik. I stedet bar han våre svik på sin kropp da han døde på korset. Han var den gode hyrden som gav sitt liv for sauene, oss, for å redde oss fra «villdyret», og for å vise vei til de gode stedene vi kan beite.

 

Tenk at vi har fått en hyrde for vår sjel! Og når mine tanker og følelser løper i vei som en forvirret sau, kommer han, Hyrden, for å gi meg ro, for å bringe meg hjem igjen, for lede meg til «grønne enger og hvilens vann» (Salme 23). Det er kanskje ikke et kompliment å bli kalt en sau. Men det er godt å hvile i at jeg kan være like uomtenksom som en sau, uten at det hindrer Jesus i å komme etter meg med sin omsorg. Snarere tvert imot!

Teksten er skrevet for Vårt Land 1.7.25, og er inspirert av 1.Peters 2, 22-25:

22 Han gjorde ingen synd,
og det fantes ikke svik i hans munn.
23 Han svarte ikke med hån når han ble hånt,
han truet ikke når han led,
men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.
24 På sin egen kropp bar han
våre synder opp på treet,
så vi skulle dø bort fra syndene
og leve for rettferdigheten.
Ved hans sår ble dere helbredet.
25 Dere var lik sauer som hadde gått seg vill,
men nå har dere vendt om til ham
som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler.