Sau foran, gjeter bak

Jeg er på pilegrimsretreat. Det betyr at jeg går pilegrimsturer sammen med andre, og at vi er i stillhet på det vakre stedet Lia Gård. Hvilken velsignelse å kunne gjøre!

Vi er seksten personer herfra og derfra som går pilegrim. Femten andre jeg vet ingenting om, men som jeg deler viktige timer med. Vi går i samme ytre landskap, mens vi vandrer i hvert vårt indre landskap. Hver av oss kjenner på de samme ytre omstendigheter, men har ulike indre kamper og gleder. 

Foran oss går retreatlederen. Som en gjeter går han foran, i akkurat passe tempo. Fort går det ikke. Her er det oppmerksomhet som gjelder. Midt i og bakerst går hans to medhjelpere. De sørger for hjelp eller stopp om det skulle bli nødvendig. Lederen gløtter av og til bakover: Er alt vel med alle? Så stopper han, sjekker, informerer: «Trenger dere en pause?» «Nå har vi gått to tredjedeler av veien før matpause og bønn.»  Han har pilegrimenes ve og vel i tankene, ikke sitt eget. 

 

I dagens tekst roper profeten ut et varsku til lederne: Dere tenker bare på dere selv! Dere er dårlige gjetere som fører sauene vill. Dere utnytter sauene, i stedet for å ha omsorg for dem. 

 

Vi trenger gode gjetere, noen som viser vei. Hvem følger du? Ikke minst trenger de som vokser opp gode rollemodeller og ledere. Hvem følger deg? Jeg tror det er sant at vi alle kan være «sau foran og gjeter bak»: alle trenger å bli ledet, men hver av oss også kan lede andre.  

 

Jeg er på pilegrimsretreat. Som en gjeter fører lederen oss igjennom landskapet. Han er kjent her, har vandret stiene utallige ganger. Men jeg har også en gjeter i mitt indre landskap. Jeg vandrer i forvissning om at Gud selv går med meg på mine indre stier. Han er kjent der. Han har selv skapt meg, og vet mer om meg enn jeg gjør selv. Det betyr at når jeg møter mørket i meg selv, er jeg trygg. Det kan føles vanskelig, uro kan vekkes, men det er ikke farlig. Det er snarere en anledning. En anledning til å la Gjeteren vise meg nye veier, nye utsikter, på stier jeg ikke kjente til før han førte meg dit. 

 

Teksten ble først skrevet for Vårt Land, juli 2025, og tok utgangspunkt i Esekiel 34, 1-10:
 

De dårlige gjeterne og den gode
1  Herrens ord kom til meg: 2 Menneske, tal profetord mot Israels gjetere! Tal profetord og si til dem:

Så sier Herren Gud:
Ve Israels gjetere, som bare gjeter seg selv!
Er det ikke sauene de skal gjete?
3 Dere spiser fettet
og kler dere med ullen
og slakter de beste dyrene,
men sauene gjeter dere ikke.
4 Ikke har dere styrket de svake,
ikke helbredet de syke,
ikke forbundet de skadde,
ikke hentet tilbake de fordrevne,
ikke lett etter de bortkomne,
men med makt har dere hersket over dem,
og med tvang.
5 Sauene ble spredt,
de hadde ingen gjeter.
De ble til føde for alle slags villdyr,
de ble spredt.
6 Sauene mine gikk seg vill
på alle fjell og høye hauger.
De ble spredt ut over hele jorden,
ingen spør etter dem
og ingen leter.

7 Derfor, gjetere, hør Herrens ord!
8 Så sant jeg lever, sier Herren Gud:
Sannelig, sauene mine er blitt til bytte
og til føde for alle slags villdyr,
for de har ingen gjeter.
Gjeterne mine spurte ikke etter sauene.
De gjette seg selv, ikke sauene mine.

9 Derfor, gjetere, hør Herrens ord!
10 Så sier Herren Gud:
Se, jeg kommer mot gjeterne
og krever dem til regnskap for sauene mine.
Jeg avsetter dem som sauegjetere.
Og de skal ikke lenger få gjete seg selv.
Jeg vil berge sauene mine fra gapet deres.
De skal ikke være til føde for dem.