Ryktet går!

I min familie er vi glade i å spille spill. Et av spillene heter "Ryktet går". Det ligner på hviskeleken, men i stedet for å hviske, skal man tegne.

Har du spilt "Ryktet går"?  Når førstemann har tegnet det som står på kortet, må neste skrive ned det han tror det er, slik at neste igjen kan tegne, så nestemann igjen kan skrive....og slik holder vi på alle har tegnet og gjettet. Og for å si det sånn: det er ofte at det de som tolker tegningen, ser noe helt annet enn det jeg forsøkte å tegne. Å gå igjennom tegneblokken etter endt runde, blir ofte ganske så morsomt. 

Livstegning

Hva leser folk rundt deg av ditt liv når de ser din «livstegning»? Det er et ransakende spørsmål, og det kan være krevende å svare på det. Jeg stiller det heller ikke for å stille noen til veggs, ei heller for å skape dårlig samvittighet og skam. I stedet kan spørsmålet være med på å hjelpe oss å ta gode valg, slik at både en selv og andre nyter den gode frukten av valgene.

Det var det som skjedde med Rut. Hennes gode rykte gikk foran henne, og de rundt tolket hennes liv som noe godt. Det førte gode ting med seg. 

Å bli tolket

Rut hadde valgt å følge sin svigermor til svigermorens hjemland, til tross for at hun selv endte langt hjemmefra. To enslige kvinner, alene, i fremmed land. Det var ingen ufarlig situasjon. For å skaffe seg selv og svigermoren noe å spise, velger Rut å la stoltheten fare. Hun ser etter noen som vil forbarme seg over henne og la henne plukke opp de kornaksene de selv ikke plukker. Det utrolige er det viser seg at åkerens eier, Boas, er en av svigermorens slektninger, og han har hørt om Rut; ryktet om Ruts godhet mot svigermoren har gått foran henne. Da Boas «tolket Ruts tegning», «tegnet» han videre: Henne vil jeg hjelpe! Henne vil jeg gi trygghet. Henne vil jeg gi mat. 

Ryktet om Ruts valg, om hennes godhet og trofasthet mot svigermoren, løp foran henne og førte velsignelse, både for henne selv og for svigermoren. 

Hva slag rykte løper foran meg? 

 

 

Teksten er skrevet for Vårt Land i august 2025, og er inspirert av teksten i Rut 2, 1-13:

Noomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann av Elimeleks slekt. Han het Boas. 2 En dag sa Rut, moabittkvinnen, til Noomi: «La meg få gå ut på åkeren og sanke kornaks hos en som vil vise meg velvilje.» Hun svarte: «Gå du, min datter!» 3 Så gikk hun ut på åkeren og sanket aks etter onnefolkene. Det traff seg slik at åkerstykket tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt. 4 Nettopp da kom Boas fra Betlehem. Han sa til onnefolkene: « Herren være med dere!» De svarte ham: « Herren velsigne deg!»
5 Boas spurte oppsynsmannen over onnefolkene: «Hvem hører denne unge kvinnen til?» 6 Oppsynsmannen svarte: «Det er den unge moabittkvinnen som fulgte med Noomi hit fra Moab. 7 Hun ba: La meg få plukke og sanke aks mellom kornbåndene etter onnefolkene! Hun kom i dag tidlig og har stått her helt til nå. Bare en liten stund har hun vært inne og hvilt.»
8 Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke for å sanke aks på noen annen åker. Gå ikke herfra, men hold deg til tjenestejentene mine. 9 Hold øye med hvor på åkeren onnefolkene arbeider, og følg etter dem! Jeg vil si fra til karene at de ikke skal røre deg. Og blir du tørst, så gå bort til krukkene og drikk av det som tjenestefolkene øser opp.» 10 Da kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden og sa til ham: «Hvorfor ser du på meg med velvilje og tar imot meg, enda jeg er en fremmed?» 11 Boas svarte henne: «Mer enn én gang har de fortalt meg om alt du har gjort for din svigermor etter at mannen din døde. Du forlot din far og din mor og ditt fedreland og dro til et folk du ikke kjente fra før. 12  Herren skal lønne deg for det du har gjort! Måtte du få fullt vederlag fra Herren, Israels Gud, når du nå er kommet for å søke ly under hans vinger.» 13 Hun sa: «Måtte du fortsatt se på meg med velvilje, herre, for du har trøstet meg og snakket vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke engang er som en av kvinnene i din tjeneste.»