Ny på jobben

Husker du hvordan det var å være ny i en jobb? Eller første dag på en ny skole? Tenk om Jesus også kjente på det!

Husker du hvordan det var å være ny i en jobb? Eller første dag på en ny skole? Spenningen. Usikkerheten rundt oppgaver og egen rolle. Blikkene du kanskje søkte for å få bekreftelse eller bli inkludert rundt bordet i kantina. Nå var det Jesus sin tur å entre neste fase. Han hadde fått høre at Johannes var blitt fengslet. Til tross for at Jesus nok visste at det hang sammen med hans forkynnelse til omvendelse, var det likevel det som ble stikkordet for Jesus: nå var det hans tur. Og han visste nok at mektige mennesker også ville la seg provosere av det han skulle komme med. Så han pakket den lille snippesken sin, og forlot hjembyen og tryggheten.  Han dro til byen Kapernaum, med profetens ord i ryggen. 

Jeg ser for meg dagens unge voksne som forlater hjembyen for første gang. Som pakker sakene, som fulle av forventing reiser til storbyen for studier eller jobb. Vet at de har foreldre og støtteapparat i ryggen, samtidig som de ikke vet hva som venter utover usikkerheten. For tenk om ingen tar dem i mot? Tenk om de ikke finner noen å henge med? Tenk om de ikke klarer studiene? Å forlate det trygge krever mot. 

Jeg lurer på om Jesus kjente på de tingene. Han var hundre prosent menneske, og jeg tror at Jesus som ung mann kunne kjenne det kriblet av spenning og forventning i møte med det nye, slik vi kan kjenne det. Det gjør at vi kan lene oss fullstendig på ham i møte med nye ting; han vet hvordan det er. 

Samtidig var Jesus hundre prosent Gud. Han visste hva hans oppdrag var: å bringe lys inn i mørket. Derfor våget han å forkynne : «Himmelriket er nær! Vend om!» til tross for at Johannes var fengslet for omtrent samme budskapet. 

Jeg tror Jesus hentet sin trygghet fra sin far i himmelen, midt i sin menneskelighet. Så kjente han på usikkerheten, samtidig som han var trygg i sin identitet som Guds sønn. Det gjorde det mulig for ham å stå støtt, både i sin identitet og i oppdrag.

Vi er også Guds barn. Ikke på samme måte som Jesus, men likefullt Guds barn. Vissheten om det, kan gi oss en forankring, midt i all usikkerhet som måtte råde, både i våre personlige liv og i verden for øvrig.  

 

 

Teksten er skrevet for Vårt Land i oktober 2025, og er inspirert av teksten fra Matteus 4,12-17:

Jesus begynner sin gjerning
12 Da Jesus fikk høre at Johannes var blitt fengslet, dro han tilbake til Galilea. 13 Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum, ved sjøen, i Sebulons og Naftalis land. 14 Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:
15 Sebulons land og Naftalis land,
ved veien til havet,
bortenfor Jordan,
folkeslagenes Galilea,
16 det folket som bor i mørke,
har sett et stort lys,
over dem som bor i dødsskyggens land,
har lyset strålt fram.
17 Fra da av begynte Jesus å forkynne: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!»

Les flere betraktninger her