Liv av daude gror

Hvordan er det mulig at et dødt, lite fra kan bli til små, grønne spirer om du legger det i jorda?
Og hvordan er det mulig at det ut fra de nye spirene kan vokse frukter som senere kan gi nye frø?

Nå har det begynt å spire på kjøkkenbenken! 
De knøttsmå frøene jeg la i jorden for få uker siden, har blitt forvandlet. Fra å være en tørr, liten prikk, tilsynelatende død, er de nå blitt livsfriske, grønne, levende spirer. Forhåpentligvis kan jeg høste både salatblader og tomater fra dem om enda noen uker.

Hvordan er det mulig?! 

Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg ikke levnet det litte frøet så mye som en håpstanke. Men frøet har i seg et utrolig potensiale. Oftest tenker vi ikke noe særlig over det, vi tar det for gitt. Men stopp litt opp! Reflekter over det. I det lille frøet er det potensiale for et nytt liv! Sånt kan jeg bli nærmest litt blåst av banen av – det er stort. 

Og så er det sånn vi er alle sammen, i følge Bibelen.

Våre liv, som er så ufattelig mye mer enn et lite frø – selv om vi av og til kan føle oss både tørre, små og uvesentlige – vil en dag legges i jorda. Det kan være en trist tanke, enten fordi det er så mye vi ikke ønsker å forlate her, eller fordi forgjengeligheten skremmer. Men om vi skal tro bibelens ord, er døden intet mer enn en overgang. Som frøet legges i jorden og vokser opp til noe ganske annet, kan vi ha det samme håpet over våre liv; en dag skal våre kropper reises opp til noe kraftfullt, livsfriskt. Hvordan det vil arte seg, er jammen ikke godt å si. Men jeg tror det blir fysisk. Og jeg tror det blir bra! 

Men litt nærmere her og nå:

Av og til kan ting i livet oppleves som et tørt, dødt frø. Jeg lurer på: kan noe av invitasjonen fra Jesus være at vi kan gi ham det vi kjenner er dødt? At han kan være en gartner som varsomt tar imot mitt frø av døde drømmer, tørre relasjoner og fargeløse håp, og legger det i sin jord. Når han får stelle med dette og gi det den næring og varme det trenger, kan det spire noe nytt fram. Fortsatt drømmer, relasjoner og håp, men av en ganske annen karakter. «Det blir sådd i svakhet, og reises opp i kraft.»

 

Teksten er skrevet for Vårt Land i februar 2026, og er inspirert av bibelteksten i  1.Korinterbrev 15, 35-44:

35 Men nå vil vel noen si: «Hvordan blir de døde reist opp? Hva slags kropp har de?» 36 Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. 37 Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag. 38 Gud lar det få den skikkelse som han vil, hvert enkelt slag får sin egen skikkelse.
39 Ikke alt kjøtt er av samme slag. Det er ett slag hos mennesker, ett hos fe, ett hos fugl og ett hos fisk. 40 Og det finnes himmelske kropper og jordiske kropper; de himmelske har én glans, de jordiske en annen. 41 Én glans har solen, en annen har månen og en annen igjen har stjernene. Ja, én stjerne skiller seg fra en annen i glans.
42 Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det reises opp i uforgjengelighet. 43 Det blir sådd i vanære, det reises opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det reises opp i kraft.

 

 

Les flere betraktninger her