Foto: Pavel Danilyuk, Pexels.com
Likt for alle
«Det er urettferdig!»
Har du kjent på følelsen? Jeg tror de fleste har det, på en eller flere måter.
Lengselen etter rettferdighet ligger dypt i oss, og vi reagerer når urettferdighet skjer.
Urett og avmakt
Det skjer for øvrig altfor ofte, ikke minst i vår tid, at mennesker lider, blir rammet av enorm urettferdighet. Det smerter å se nyhetsbilder, og man kan kjenne på avmakt. Man kan kjenne på skam fordi man selv har det bra, eller på skyld fordi man ikke gjør det man strengt tatt plikter.
En demokratisk ide
Om vi er ærlige med oss selv, tror jeg vi alle har kjent på skyld, både for ting vi har gjort, og for ting vi ikke har gjort, men som vi burde ha gjort. «Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet.» Rene ord om synd fra Paulus der. I følge ateisten Bjørn Stærk, er «synd» noe av det mest demokratiske som finnes. For ham er ideen «synd» frigjørende og demokratisk, for alle mennesker, ikke bare for den som tror på Jesus. Stærk sier at med erkjennelsen av at vi alle er syndere, kan vi stå sammen i ønsket om å bli bedre. Vi er ikke perfekte, og kommer aldri til å blir det, sier han. Sant! Og det er inn i dette bildet at Jesus kommer med Guds nåde til oss, kjøper oss fri fra det onde. Ikke fordi vi fortjener det, men fordi han elsker oss og vil at absolutt alle skal ha nøyaktig samme forutsetning for å kunne ta det imot.
Hva er forutsetningen? Ingenting!
Kan jeg ikke rose meg av noe som helst? Nei, ikke for å fortjene å «bli gjort rettferdig». Rett og ferdig. Ikke mer å tilføye.
Skikkelig rettferdig
Så kan vi gjerne være stolte av og takknemlig for både talenter, gaver og annet vi måtte ha. Men det gjør oss ikke rettferdige for Gud. Det er det ene og alene Jesus, med sitt offer for alle synder, som gjør. Det er skikkelig rettferdig! Likt for alle! Ikke fordi han tar lett på synd, snarere tvert i mot. Nettopp fordi synd er en alvorlig greie, tar han ansvaret for et oppgjør bort fra våre skuldre, og legger det på Jesus i stedet. Makan! Ikke rart Paulus nærmest renner over når han skriver disse ordene.
Teksten er skrevet for Vårt Land i august 2025, og er inspirert av teksten i Romerne 3, 21-31:
21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. 25 For dem som tror, har Gud stilt ham fram som soningslokk ved hans eget blod. Slik viste Gud at han var rettferdig da han bar over med de syndene som tidligere var begått. 26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus. 27 Hva har vi da å være stolte av? Ingenting! Hvilken lov sier det? Gjerningenes lov? Nei, troens lov. 28 For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger. 29 Er vel Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem. 30 For Gud er én, han som rettferdiggjør omskårne av tro og uomskårne ved samme tro. 31 Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.