Jeg har laget min egen tradisjon

...og den er rett og slett at jeg deler teksten nedenfor, i år også i avisen Vårt Land, som en del av spalten "Ettertanke": Juleevangeliet på 61 ord.
I avisen settes de 61 ordene inn i følgende kontekst:

Hva var det som egentlig skjedde den første julenatten? Hva er det med den hendelsen som gjør at vi i dag, 2025 år etter kan ha et levende håp om at døden ikke har siste ordet? Som gjør at vi har en arv i vente som aldri noensinne vil verken forgå, skitnes til eller visne; som gjør at Guds egen kraft vil bevare oss i troen på ham, så vi når fram til frelsen! 

Julenatts budskap rommer så enormt mye, av tro, av håp, av kjærlighet, og gjør det mulig for oss å juble av glede, både over det som allerede har skjedd, óg over det som venter oss, selv om vi «nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser.»

 Jeg har forsøkt å fange hva dette julebudskapet innebærer i de følgende  61 ordene.

 

Kjærligheten risikerer

Går til ytterkantene

Den strekker seg

Gir seg selv

For å redde

For å kunne komme nær

For å gjenopprette

 

Kjærlighetens farge er

Jordfarget, som marka

Brun, som høyet 

Grå, som steinveggen i stallen

 

Kjærligheten oppsøker

Den svarteste natten 

Det dypeste dypet

Der fødes den

Igjen og igjen

Bringer lys inn i mørket 

Og mørket har ikke overvunnet den

 

Teksten er skrevet for avisen Vårt Land, desember 2025, og er inspirert av bibelteksten i 1.Peters brev, 1, 3-6:

3 Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, 4 til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere, 5 dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende.
6 Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. 

 

Les flere betraktninger her