Hva er alternativet?

Se for deg at en kar forteller deg at du skal spise hans kjøtt og drikke hans blod. Temmelig fælt, ikke sant? Egentlig ikke så rart at folka rundt Jesus reagerte.

Hvilken hårreisende situasjon! Hvordan kunne Jesus si «Spis mitt kjøtt» og «Drikk mitt blod»? Det må ha vakt masse provokasjon. Jeg ser for meg bestyrtede mødre som legger hånda over sine barns ører, mens de forsøker å snike seg diskret unna. «Dette kan vi ikke høre på!» 

Men vi som vet «slutten på historien» skjønner mer av hva han sier. Vi som har hørt og lest om den første nattverden, måltidet Jesus innstiftet kvelden før han ble henrettet, aner at han allerede i dette avsnittet peker fram mot det som etter hvert skal skje, han peker på sin egen kropp som veien inn til Gud far.

Noen vers senere i samme kapittel, ser vi også at mange av disiplene forlot ham som følge av denne provokasjonen. Ikke de tolv nærmeste, men de som var litt lenger ute i periferien. Det var nok nå – dette var ikke til å tåle. 

Da Jesus så at folk forlot ham, henvendte han seg til sine nærmeste disipler: «Vil dere også forlate meg?» Kan du høre sårheten i stemmen hans? Jesus visste at han, Gudesønnen, måtte gå veien mot korset. Men han visste også at han, Menneskesønnen, trengte gode folk rundt seg. 
Det finnes knapt det mennesket som ikke har kjent på smerten over å være alene. Noen mer enn andre, skal sies, men opplevelsen av å trenge en annen, vet ethvert ærlige menneske noe om. For meg er det en trøst at Jesus vet hvordan den følelsen er. Derfor kan han ha medfølelse med oss når vi går de mørke veiene i livet, når vi lurer på hvor alle andre har blitt av. «Vil dere også forlate meg?»

Jesus våget å være sårbar, våget å vise at han trengte sine. Med det åpnet han også for at den andre våget sårbarhet. Og jeg ser for meg hvordan Peter, nærmest oppgitt, slo ut med hendene, da han svarte: «Hvor skal vi ellers gå, Jesus?»  De har satset alt. Så fortsatte: «Du er jo Gud! Det finnes intet alternativ som trumfer deg.»

 

Teksten er skrevet for Vårt Land i februar 2026, inspirert av bibelteksten i Johannes 6. 47-58:

47 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv. 48 Jeg er livets brød. 49 Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. 50 Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. 51 Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er mitt kjøtt, som jeg gir til liv for verden.»
52 Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sitt kjøtt å spise?» 53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjøtt og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For mitt kjøtt er sann mat, og mitt blod er sann drikk. 56 Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. 57 Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. 58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.»

Les flere betraktninger her