Frukt som metter

På verandaen min har jeg blant annet to tomatplanter. Jeg gleder meg til å kunne nyte de søte, solmodne fruktene.

På verandaen min har jeg blant annet to tomatplanter. De slynger seg oppetter solveggen, og nå har sannelig noen tomater begynt å vokse fram også! Jeg gleder meg til å kunne nyte de søte, solmodne fruktene. 

Jeg fikk plantene av ei venninne med særdeles grønne fingre. Drivhuset hennes bugner av både tomater, agurker og alskens annet, og jeg blir nærmest stum av beundring over hva hun får til. Og da jeg besøkte henne på forsommeren, sendte hun meg altså av gårde med to av sine hjemmeodlede tomatplanter. Hun har sådd, og jeg skal høste. Hvilken velsignelse! 

 

Jesus snakker om at sånn er det i hans rike også. Noen sår, andre høster, og begge kan glede seg sammen.

 

I mange år jobbet jeg som barnepastor i en menighet. Hver uke forsøkte vi som ledere å pleie og vanne de små frøene av tro som var sådd i barnehjertene, både i hjemmene deres og i kirken.  Da barna entret tenårene, var de ikke lenger i min avdeling, men du verden, for en glede å se de blomstre videre i ungdomsarbeidet. Og enda bedre: se dem i aksjon på den ene eller andre måten som unge voksne, enten synlig for mange, eller i kulissene, støttende, på den ene eller andre måten. 

Sånt blir jeg mett i sjela av; det er som mat å spise som jeg kanskje ikke visste om da jeg startet. Men det gjør at både jeg, som én av flere som sådde, og de mange som senere har både vannet og arbeidet, kan glede oss sammen. Når man ser de unge voksne står støtt som stødige planter, med røtter som vokser seg stadig dypere i ham som er troens utgangspunkt og årsak, må man jo smile! Og når man ser at plantene bærer frukt i rett tid, ja, da gleder både den som har sådd og den som høster seg.

 

Jeg tror min venninne var oppriktig glad for å kunne gi meg tomatplantene hun hadde sådd. Og jeg vet at når jeg forteller henne om de gode tomatene, kommer hun til å glise bredt. En sår, en annen høster, og sammen kan vi glede oss over Guds vekster, både de fysiske hagen og de i overført betydning i fellesskapene våre. 

Teksten sto i Vårt Land 3.juli 2025, og er inspirert av Johannes 4, 31-38:

31 I mellomtiden ba disiplene Jesus: «Rabbi, kom og spis!» 32 «Jeg har mat å spise som dere ikke vet om», svarte han. 33 De sa til hverandre: «Har kanskje noen kommet med mat til ham?» 34 Men Jesus sa til dem: «Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og fullføre hans verk. 35 Dere sier: Ennå er det fire måneder til innhøstingen. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst. 36 Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen. 37 Her er dette ordet sant: ‘Én sår og en annen høster.’ 38 Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har hatt noe arbeid med. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i det arbeidet de har gjort.»