Ferie!

Ferie! For et deilig ord!
Vi trenger ferie. Vi trenger avbrekk. Vi er skapt til å ha pauser.

Ferie! For de fleste av oss gir ordet gode assosiasjoner. Når jeg tenker på ferie, dukker lukten av sjø og tang opp. Jeg ser for meg svaberg og solkrem, myggestikk og god tid, familie og venner. Ja, til og med lyden av måkeskrik er god når jeg tenker på ferie.

Vi trenger ferie. Vi trenger avbrekk. Vi er skapt til å ha pauser. Selv Gud hvilte, og da han gav folket det ti bud, var det en av de tingene han pekte på: Hold hviledagen hellig. 

Selv om vi lever i en tid der Jesus har oppfylt hele loven, og vi sånn sett ikke trenger å forholde oss til den slik jødene gjorde den gang da, er likevel innholdet i den til det beste for oss. At Gud ber oss om å ha en dag dedikert til hvile og avkobling, er fordi vi trenger det. 

I dagens bibelavsnitt har tiden kommet til hvile. Josva kaller til seg en gjeng og roser dem først for arbeidet de har gjort. Takker dem for at de har utført jobben, at de ikke har sviktet brødrene sine. Nå er det tid for pause. Men før han sender dem hjem til teltene deres, minner han dem om en ting: Elsk Herren, Følg hans veier, Hold fast ved ham av hele deres hjerte. 

Fellesferien er i gang, og vi sendes ut til våre telt, campingvogner, parker, hytter, hager og balkonger. Enten vi har en uke, en helg, fire uker eller to måneder: det er tid for å nyte det, for å dra inn sommerluften med dype magadrag. Og midt i det, kan vi ta med oss ordene fra Josva: Hold fast ved Herren enten du sitter i fergekø, ligger i en hengekøye eller går i skogen. Elsk ham med din hvilepust, følg hans veier ved å finne feriepulsen. Og der, i feriemodus, kan vi ære Gud ved å ta på alvor at å hvile er også et av Guds bud til oss. 

Teksten ble opprinnelig skrevet for Vårt Lands spalte, Ettertanke, og tok utgangspunkt i teksten i Josva 22, 1-6:
 

1 Da kalte Josva til seg rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme 2 og sa til dem: «Dere har utført alt det som Moses, Herrens tjener, befalte dere, og dere har adlydt meg i alt jeg befalte dere. 3 Dere har ikke sviktet brødrene deres gjennom denne lange tiden, men har til denne dag holdt dere til de budene som Herren deres Gud ga dere. 4 Siden Herren deres Gud nå har gitt brødrene deres hvile, slik han lovet dem, kan dere også dra til hjemstedene deres og til landet som er deres eiendom, som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan. 5 Men følg nøye og trofast budet og loven som Moses, Herrens tjener, befalte dere: at dere skal elske Herren deres Gud og alltid følge hans veier, så dere holder hans bud, holder fast ved ham og tjener ham av hele deres hjerte og hele deres sjel.» 6 Så velsignet Josva dem og sendte dem av gårde, og de dro hjem til sine telt.