Et nytt antrekk

Tenk om det vi tok på oss kunne hjelpe oss å være den vi egentlig ville være. Da kunne vi for eksempel tatt på oss kjærlighetskappa for å spre godhet.

Vi hører stadig om polariseringen som er rundt oss. Folk er uenige og snakker ikke sammen. I stedet roper man fra hver sin digitale skyttergrav, og resultatet blir ikke pent. 

Faktum er at vi er forskjellige og uenige om mangt. Men tenk om vi hadde klart å møtes likevel! Tenk om vi kunne si som Paulus: det handler ikke om at vi er konservative eller liberale, jøder eller muslimer, kristne eller ateister, menn eller kvinner. Paulus hadde innsett at Kristus kom for å samle oss, gjøre oss ett. 

Ok, så vil kanskje ikke de som ikke tror på Jesus være med innunder «Kristus-fanen» - det forstår jeg. Men vi som hevder å følge ham, kan i hvert fall forsøke å ligne ham, blant annet ved å ha en lyttende holdning. Gjør vi det, kan vi bli overrasket over at vi faktisk har en del mer til felles enn vi trodde, også med dem som ser ting annerledes enn oss selv. Kan det skje ved at vi begynner å kle oss slik Paulus oppmuntrer oss til i dagens tekst? 

Dersom inderlig medfølelse er mitt innerste plagg, nærmest hjertet mitt, ville jeg se på andre med større empati. Jeg ville forsøke å møte dem, lytte til dem, uavhengig av om de var lik meg eller ikke. Dersom godhet og mildhet var neste lag, skjorta, ville jeg ha omtanke for dem jeg møter, både kjente og ukjente. Om buksa mi var ydmykhet og tålmodighet, ville jeg strekke meg lenger, og ikke alltid trumfe igjennom mine meninger, jeg ville søke den andres beste mer enn mitt eget. 

Men selv om jeg har på meg alt dette, mangler jeg, ifølge Paulus, ennå prikken over i’en, det som holder antrekket sammen. For over alt dette, utfordrer han meg til å kle meg i «kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkomment». Uten det, faller alt litt sammen. Jeg tror at den kjærligheten begynner hos Gud. Når jeg slipper den til i eget liv, og lar meg elske av ham, akkurat slik jeg er, kan jeg bli i bedre stand til å elske min neste, slik Jesus ber meg om.

Teksten er skrevet for avisen Vårt Land i februar 2026, og inspirert av bibelteksten i Kolosserne 3, 11-17:

Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle.
12 Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, 13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. 14 Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen. 15 La Kristi fred råde i hjertet, for til det ble dere kalt da dere ble én kropp. Og vær takknemlige! 16 La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, hymner og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte. 17 Og alt dere gjør, i ord og gjerning, skal dere gjøre i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.