Et kort, helt liv

Hva gjør et liv til et helt liv? Å bli født, leve og bli ble elsket, og dø - dét er er liv, et utrolig verdifullt liv, uavhengig av lengde.

Snikskryt: jeg har blitt bestemor! 

Nylig fikk min datter og svigersønn tre nydelige, små jenter, og vi er både stolte og glade. Dessverre var omstendighetene sånn at vi nå har kun to tilbake... To nydelige, identiske små jenter, men alle tre fikk umiddelbart en stor plass i hjertene våre. Selv lille Ada som vi hadde i bare to uker, har satt dype spor. Og da jeg sto der ved kuvøsen, så den lille kroppen, de vakre små fingrene, den lille munnen, slo det meg: hvilken verdi! 

Menneskeverdet måles ikke i antall levde dager eller prestasjoner, men kun i dette: man er til! Ada levde et helt liv. Hun ble født, hun levde og ble elsket, hun døde. Et helt, lite liv. Og jeg vet at Gud tok henne imot på den andre siden. Det gjorde ufattelig vondt; det gjør vondt, når jeg nå tenker tilbake på det. Spørsmålene er mange, og det er meningsløst. Men hennes liv var ikke uten mening. Hun levde et helt liv, og hun lærte oss så mye om livets verdi. 

Da Jesus vandret på denne jorda er jeg sikker på at han lekte med barna. Jeg tror han tok dem i armene, kastet dem opp i lufta og fikk dem til å le av skrekkblandet fryd. Jeg tror han elsket deres evne til å være i øyeblikket, til å gi seg hen til livet og til mennesker. Jeg tror han så dem, og tenkte: Hvilken verdi de har! Og de lever sannelig som om de allerede er i min fars rike. Og han sa til de voksne: Se på barnet! Ha barnet som eksempel! Lev som dem! Og for Guds skyld: ikke steng dem ute! Gi dem deres rettmessige plass!

Og jeg lurer på om vi også ser bedre vår egen verdi, når vi ser barnets. Hver av oss har en ukrenkelig verdi, rett og slett i kraft av at vi er til. Aller tydeligst ser vi det i det sårbare, lille barnet.


Teksten ble opprinnelig skrevet for Vårt Lands spalte, Ettertanke, og tok utgangspunkt i teksten i Luk 18, 15-17:

Jesus og barna
15 De bar også spedbarna til Jesus for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, ville de vise dem bort. 16 Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. 17 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»