En mettet dag

Av og til kan noe kjent bli til noe helt nytt. Jesus gjorde om på den velkjent jødiske skikken med å minnes lammet som ble slaktet for lenge siden. Nå puttet han seg selv inn i lignelsen. Hvordan var det for dem?

Skjærtorsdag! 

Vi er inne i de vi kaller for «den stille uken». Det gir for så vidt mening, men med tanke på hva som skjedde denne dagen i disiplenes og Jesu liv, var den alt annet enn stille. Denne dagen er ufattelig mettet! 

Den starter med at disiplene begynner å rigge til påskemåltid. Det skal tydeligvis være et sted de kjenner til, siden de skal til «den mannen dere vet». Et annet sted er dette beskrevet som et sted som er gjort klart for dem med puter og tepper; jeg ser for meg et koselig rom med lykter, dekket bord, god stemning.

Stemningen er i hvert fall god en stund. Fram til Jesus begynner å mer enn antyde at noen rundt bordet har dårlige hensikter. Men selv om han visste at kvelden ville ende katastrofalt, ser jeg for meg hvordan Jesus omfavner alle, hvordan gleden over å kunne feire påske med sine nærmeste fortsatt er større enn frykten for det som venter. 

 

Dette er kvelden der Jesus vasker disiplenes føtter, og med det er et eksempel på en tjenende leder. Jeg kan dessuten tenke meg at han anerkjenner hvordan rommet er gjort i stand, at han gleder seg til måltidet og at smakssansen hans er trigget av den gode duften fra lammet. Mens de spiser, tar han brødet, slik som skikken var, brøt det, takket og sa: «Ta imot og spis». Dette var kjent for disiplene, det var slik de hadde feiret påske i alle år, det var slik de minte hverandre på lammet som ble slaktet og ble Israels redning for mange år siden. Men i det de tar imot brødet, rystes de. For Jesus nevner ikke lammet. I stedet sier han at dette er hans kropp. Deretter tar han vinbegeret og ber dem drikke – det er blod, sier han. Hans blod. Og de husker hendelsen for en tid tilbake, der han hadde provosert de aller fleste: «Spis mitt kjøtt, drikk mitt blod.» De ser på ham med store øyne.  Tar imot dette de har tatt imot så mange ganger før, men som de aldri før har tatt imot. Det er tid for en ny pakt.  En ny pakt i mannen som står foran dem og er i ferd med å gi seg selv for dem. 

 

 

Teksten er skrevet for Vårt Land i februar 2026, inspirert av bibelteksten i Matteus 26, 17-30:

Det siste måltidet
17 På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?» 18 Jesus svarte: «Gå inn i byen, til den mannen dere vet, og si til ham: ‘Mesteren sier: Min time er nær; hos deg vil jeg holde påskemåltid med disiplene mine.’» 19 Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.
20 Da det ble kveld, tok Jesus plass ved bordet sammen med de tolv. 21 Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.» 22 Da ble de dypt bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg, Herre?» 23 Men han svarte: «Den som har dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. 24 Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.» 25 Judas, han som forrådte ham, spurte da: «Det er vel ikke meg, rabbi?» «Du har sagt det», svarte Jesus.

Nattverden
26 Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.» 27 Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det! 28 For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt. 29 Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne frukten av vintreet før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.»

Jesus forutsier Peters fornektelse
30 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

 

Les flere betrakninger her