Å bøye seg ned

Verdens urettferdighet slår mot oss hver eneste dag. Hvordan forholder vi oss til det? Og hvor er Gud i alt sammen?

Verdens urettferdighet slår mot oss hver eneste dag. De fleste i vårt land har det vi trenger av både trygghet og mat på bordet, men selv om vi vet at andre lider, gjør vi lite med det. Vi er rett og slett skyld i mye av verdens urettferdighet. Det er en sannhet som kan være vond å ta inn. 

Om vi opplever at Gud er fjern, roper vi ofte til Gud og lurer på hvorfor han har fjernet seg. Men hva om det ikke er han som har fjernet seg? Hva om at dette handler mer om at noe har kommet i mellom menneskene og ham?  Og at dette noe er at vi unnlater å leve ut det som er Guds hjertesak: omsorg for de som lider. 

I følge profeten skiller skylden menneskene fra Gud, og skylden bunner i hender som har utgytt blod, lepper som har løyet, tunger som snakker svikefullt. Profeten skrev dette flere hundre år før Jesus ble født, og jeg vil si: intet er nytt under solen. 

Jeg tror Gud gråter over all lidelse jeg er med på å påføre andre. Han elsker alle! Ikke bare meg og mine meningsfeller! I den offentlige debatten kan det se ut som om det er de teologiske spørsmålene som er Guds hjertesak. Men det er Hans hjertelag for de fattige som går som en rød tråd gjennom hele bibelen, fra det gamle testamentet til det nye. 

Hva om vårt fokus gjør at Gud blir skjult? Kan det være tid for å skifte fokus, slik at vi i større grad både ser og rekker hånden ut til de som lider, de undertrykte, de som sulter, som er ensomme. 

Jeg tror at om vi gjør det, både i nærmiljøene våre og i verdens fjerneste hjørner, vil noe skje. Da tror jeg at vi vil kunne se mer av Gud. Han er like nær hele tiden, men ved å ta del i Guds egen hjertesak, tror jeg dører vil åpnes, både i våre egne og andres liv, og i samfunnet rundt oss. 

Jesus har selv sagt det: det du gjør mot en av mine minste, gjør du mot meg.  Når vi bøyer oss ned, er det mot Gud selv vi bøyer oss. Man kan undres over om ikke frelsen ligger nettopp der.

Fordi det er da vi ser Jesus! 

 

Teksten er skrevet for Vårt Land i oktober 2025, og er inspirert av teksten fra Jesaja 59,1-4

1 Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse,
og hans øre er ikke for tungt til å høre.
2 Nei, det er skylden
som skiller dere fra deres Gud.
Syndene deres skjuler ansiktet hans
så han ikke hører dere.
3 For hendene deres er tilsølt av blod
og fingrene av skyld,
leppene deres taler løgn,
og tungen mumler svik.
4 Ingen stevner til doms med rette,
og ingen fører sak på ærlig vis.
De stoler på tomhet og taler løgn,
de unnfanger urett og føder ondskap.

Les flere betrakninger her